mandag 31. januar 2011

Lanseringsfest for Jørn H. Sværens Dronning av England

I anledning utgivelsen av Jørn H. Sværen sin bok Dronning av England, inviterer Kolon forlag til lanseringfest.

Når: Onsdag 2. februar 19:00 - 23:30
Hvor: Deichmanske bibliotek avdeling Grünerløkka
Hva: Opplesning, mingling og salg av bøker.
Hvorfor: God litteratur skal nytes med gode venner.
Hvem: Alle som har tid og lyst.

Forlaget har lovet opplesning av Jørn H. Sværen. I tillegg vil et kobbel av hans litterære venner rive til seg mikrofonen og spre god litteratur:


Mazdak Shafieian - debuterte med diksamlingen Dyregravsmørke i 2006. Det er en fest å lese og høre ham lese sine dikt. Det går rykter om at han kommer med en ny diktsamling i løpet av 2011.

Thomas Kvam - billedkunstner som har tatt litteraturen et steg videre med saks og lim. Jeg har sett hans bestselger An Average Bestseller hos House of Foundation i Moss. Lekker. Kjøpe en bestselger? Vi får se hva kvelden bringer.

Arne Borge - litteraturkritiker i Klassekampen, skriver for politikkpoetikkpraksis og har bidratt til fanzinen Ferdigvare 2 hos Flamme Forlag.

Paal Bjelke Andersen - forlegger og forfatter med den folkelige diktsamlingen Til folket. Får vi høre en tale?

Gunnar Berge - oversetter som har samarbeidet med Jørn H. Sværen i den tiden H Press var et forlag.


Silje Vethal - lyriker med tre dikstamlinger; Terreng (1998), Lynne (2000) og En slags epoke (2007). De to første er gjendiktet til svensk på forlaget Norstedts. Hun medvirker i Steinar Opstad sin diktantologi Men sannheten kom som et dikt. Få leser sine egne dikt som Silje Vethal.

Litt om Jørn H. Sværen

Jørn H. Sværen er forlegger, forfatter, oversetter og musiker. Han er medlem av det eksperimentelle bandet Ulver som i senere tid er mest kjent for å lage filmmusikk. Inntil 2009 drev han forlaget H Press. Sværen har utgitt følgende bøker på sitt eget forlag:

  • En kirke (England Forlag 2007)
  • Et barn eller en bok (England Forlag 2008)
  • London (England Forlag 2009)
  • Tre bøker (England Forlag 2010)

Litt om boka Dronning av England

Jeg anbefaler at du tar en titt innom lanseringsfesten. Jeg er selv spent på å høre fra boka som jeg har hatt stor glede av å lese.

Les utdrag fra boken på Kolon sin hjemmeside.

Omslagsbildet av Dronning av England er hentet fra Kolon forlag.

torsdag 20. januar 2011

Uten tråd - med nål og tråd

En samtale med Anna Hansson som bedriver en uSØMmelig SYssel?

Brodering er noe man forbinder med sin besteforeldregenerasjon. Klokkestrenger og løpere finner man i de fleste hjem og hytter i Norge. Men er det slik hos broder(y)folket i Sverige? Ved en tilfeldighet stiftet jeg bekjentskap med broderiene til Anna Hansson. I et dansk moteblad var flere av dem avbildet. Hun har eksempelvis brodert runkeklut for hver ukedag, foruten søndag som er hviledag.

I ettertid tok jeg kontakt med Anna Hansson, og hun var vært svært velvillig til å dele flere av sine arbeider med meg. Disse arbeidene er løpere som innholder tradisjonelle ordtak, med tradisjonelle broderimotiver i hjørnene. Hovedmotivet er et pornografisk bilde som er i dialog med det tradisjonelle ordtaket. Et eksempel er: ”Kan Ni tänka Er Köket utan Fru. Jag kan det inte”. Ordtaket rammer inn en naken kvinne som står på knærne og suger en mann som lener seg til kjøkkenbenken. Ja, dette hadde vært noe å lodde ut på Menighetsbaseren!

Følgende samtale ble først publisert i Bøygen litteraturtidsskrift høsten 2005:

Uten tråd - med nål og tråd

Da dette nummeret handler om porno, så er det naturlig for meg å spørre om hvordan du generelt stiller deg til porno?

Fenomenet pornografi är oerhört intressant. Vi är så gott som omringade av det, ändå råder fortfarande et visst tabu. Dessutom är det påtagligt humorfritt, oftast både innehållsmässigt och diskussionen som rör det. De politiskt korrekta ståndpunkterna är få och begränsande.

Hvordan har det seg at du begynte å brodere pornografiske motiver?

Jag bodde vid tillfälle i Venezia, Italien. Där finns det mycket handarbete. Detta inspirerade mig och jag bestämde mig för att lära mig att brodera. Motivvärlden är naturligtvis väldigt begränsad och jag fick lust att brodera något som inte var broderat förut. Så började det.

Dine broderinger er noe våget. Hvor henter du dine motiver?

Mina motiv hämtar jag på pornosajter på Internet. Jag väljer bilder som innehåller ”aktivitet”. De rena objekt/uppvisningsbilderna är inte tillräckligt intressanta. Bilderna ska också vara pornografiska, inte erotiska, då försvinner kontrastverkan.

Og hvordan omdanner du et pornografisk bilde til et ferdig broderi?

Jag bearbetar bilderna dels för hand och dels i photoshop, därefter stygnsätter jag dem i en speciell mjukvara. Dessa filer överför jag med ett minneskort till min broderimaskin.

Brodering, tekst og pornobilder; du blander tre forskjellige medier i ett. Hva vil du med denne virksomheten?

Jag är intresserad av kontraster, se vad som uppstår när man krockar något oväntat.

Pornobilden med korsstygn, det gamla ordspråket med en oväntad bild, husmorsestetiken med en gruppsexscen. Jag är intresserad av människors reaktioner och vill förstå hur de tänker, framför allt dem som inte tänker som jag själv. Tyvärr lever jag i ett land där enbart de som är ”överens” med mitt handarbete, vågar säga något. Jag vet att det finns folk som inte är det, de tiger dock tyst (i min närvaro). Så gör vi åtminstone i Sverige.

Er det en form for samfunnskritikk i dine broderier?

Det finns något i det traditionella kvinnohandarbetet som provocerar mig. De ”onödiga” saker som producerats. Det förtryck kvinnor har utsatt varandra för genom att hellre fokusera på hur knutarna på baksidan av broderiet ser ut, än den glädje det faktist innebär att handarbeta. Broderandet har för många bara varit förknippat med tvång. Den begränsande bildvärlden och de uppfordrande meddelande vi levt med på väggarna, är ju också provocerande. Därutöver har jag svårt för tabun och humorlöshet. Och allra värst tycker jag om att bli placerad i ett ”åsiktsfack” på grunn av mitt kön, ålder, utbildning eller vad det må vara.

For hvilket publikum har du vist dine arbeider?

Jag har ställt ut mina broderier några gånger; Formsak Malmö, SPREAD fashion show i Stockholm, Form design center Malmö och på Designersblock i London. Nu i november kommer jag att delta i Vad sägs om sex på Jönköpings länsmuseum. Därutöver har jag deltagit i ett TV-program i SVT1, Bästa Formen, som hade ett tema program om sex och design.
Hva slags reaksjoner har du fått etter å ha vist fram dine broderier?

Då jag ställde ut i London hängde mina grejer väl synliga från en livlig gata. Efteråt fick arrangörerna motta en polisanmälan ”for having pornography on display”. Arrangörerna tyckte ”very well done”. Jag blev jätteglad när jag tänkte att jag kanske är den första som orsakat en polisanmälan med broderi!

Er dette noe du likevel vil holde litt i det skjulte?

Absolut inte. Även om mitt syfte från början inte heller var att sprida det, utan bara en idé som jag tyckte var rolig att testa på vänner och bekanta.

Jeg fikk tak i deg via en mailadresse. Har du en egen hjemmeside?

En Websida är under uppbyggnad: www.houseproud.se

Er dette noe du selger i stor skala, eller er det mer i form av kunst i begrenset opplag?

Jag tillverkar allt själv och därför är det inga större upplagor.

Hvem kjøper disse bildene?

Många som sett dem blir intresserade att köpa de ”funktionella” objekten . Jag har ju gjort blant annat förkläden, grytlappar, handdukar, örngott och ”runkdukar” som blivit populära. Folk som köper, tycker de är kul och ska ofta ge bort dem.

Du arbeider som arkitekt for IKEA. Hva tegner du for IKEA?

Jag arbetar på den delen av IKEA som ritar och utvecklar varuhusen, så jag ritar varuhus runt om i världen.

Er det et problem å forene arbeidet for dette konsernet, og arbeidet med kunstverkene?

Mest tidsmässigt. Man vill ju att tiden skal räcka till så mycket. Men mina arbetskamrater vet vad jag gör och jag är alltid noggrann med att skilja den ena verksamheten från den andra. Det är ju inte förbjudet att handarbeta på sin fritid eller hur?

Er denne form for broderi harmløs?

Det får nog betraktaren avgöra. Väcker det harm, så är det väl inte harmlöst.

Er all brodering harmløs?

Det hoppas jag inte.

Til slutt: Kjenner du til flere som arbeider med den slags brodering?

Inte än. Men det kanske inspirerar fler.

Anna Hansson skriver samfunnskritisk litteratur med sine broderier. Hun forener tradisjonelle betraktninger på verden med utradisjonelle motiver. Hun har hentet fram ordtak som kan virke noe gammeldags og kjønnsdiskriminerende, og forent dem med vågete bilder fra den skitne pornoindustrien. Ta det eksemplet ovenfor hvor kvinnen og kjøkkenet er tema: å si at kvinnens plass er på kjøkkenet, var en tid tilbake en legitim ting å si. I dag vil man rynke på nesen, og undre om vedkommende sier det i fullt alvor. Med en humoristisk vri har Anna Hansson tvunget oss til å mene noe om dette. Hun har blandet denne setningen med et tabubelagt motiv fra pornoverdenen. Kvinnen blir i dette henseende dobbelt underdannet. Teksten tilsier at hun hører hjemme på kjøkkenet, mens hun nærmest i en bedende stilling suger av en mann. Er dette en uSØMmelig SYssel? Nei, Anna Hansson bedriver et tankevekkende og samfunnsengasjert arbeid, med nål og tråd som det ypperste redskap.


Hvor dypt stikker et broderi idag?

Det har gått drøye fem år siden jeg skrev denne artikkelen. IKEA gir folk det de vil ha ved retrobroderte puter. Ellers har det gått sport i å brodere obskøne og plumpne budskap de siste fem årene. Dette har blant annet resultert i boken Geriljabroderi utgitt på Magikon Forlag. Er slike broderier like harmløse som julefrimerkene til Posten i 2010? Der Anna Hansson broderer en mann som blir sugd av en kvinne ved kjøkkenbenken, slikker jeg bakpå et frimerke med broderi av en julebukk.

Hva julekulene til Arne Nerjordet og Carlos Zachrison angår, så er det god, tradisjonell brukskunst i et kult format.

Bildene er hentet fra hennes portefølje ved Designer i Skåne.
Bildet av frimerket er hentet fra Posten.no

mandag 10. januar 2011

Gjesteblogger Leif Høghaug inviterer til litteraturarrangement

Vidarforlaget ynskjer velkomen til boklansering



Skrift og strid - Essay om Henrik Rytter

Sindre Hovdenakk og Leif Høghaug (red.)


Tid: Tysdag 18. januar, kl. 18:00

Stad: Vidarforlaget / Bokvennen, Universitetsgaten 14, tredje etasje, Oslo.



Program:



- Velkomstord ved Sindre Hovdenakk og Leif Høghaug


- Høgtidleg opning av Rytter-salen


- Foredrag ved Heming Gujord: "Rytterstatue for ein ordkrigar"


- Øl, vin og konversasjon i Rytter-salen



Skrift og strid er ei bok om diktaren, omsetjaren og essayisten Henrik Rytter (1877–1950). I si tid var han rekna som ein av dei største diktarane i Noreg, og mange meinte han var den største. Ifølgje Ragnvald Skrede var Rytter Arne Garborgs arvtakar – og slik sett målrørslas viktigaste litterat i 20-, 30- og 40-åra. I 1929 skreiv Olav H. Hauge: «[Rytter] er på mange måtar eit fenomen. For det fyrste hev han no skapt seg eit diktarspråk som vore Shakespeare eller Homer verdig.»


Boka inneheld essay om Rytters mest omfattande omsetjingar: Dantes Den guddomlege komedien, Boccaccios Decameronen, Beowulf, 23 av Shakespeares skodespel og nynorsk-omsetjinga av Henrik Ibsens Peer Gynt. I tillegg inneheld boka biografiske essay om målmannen og det politiske stridsmennesket Henrik Rytter. Her er òg Rytters ti beste dikt, attåt innleiinga han skreiv til Shakespeare-omsetjingane, ei novelle frå Decameronen, utdrag frå Peer Gynt og Den guddomlege komedien. Og som ein historisk og politisk kuriositet: valmanifestet Rytter like etter den andre verdskrigen skreiv for Noregs Kommunistiske Parti.


Forfattarane: Johannes Gjerdåker, Kristin Gjerpe, Heming Gujord, Paal- Helge Haugen, Per Hovdenakk, Sindre Hovdenakk, Leif Høghaug, Klaus Johan Myrvoll, Arthur O. Sandved, Ronny Spaans og Aasne Vikøy.


Omslagsbildet av Skrift og strid - Essay om Henrik Rytter er hentet fra Vidarforlaget.