mandag 28. februar 2011

Prisutdeling av Ungdommens kritikerpris

Hva: Prisutdelingen av Ungdommens kritikerpris
Hvor: Litteraturhuset (Wergeland) i Oslo
Når: Torsdag 3. mars kl. 10.30.
Hvorfor: Ta en tidlig lunsj og hør ungdommens dom over norsk skjønnlitteratur.
Hvem: Alle som har tid og lyst.


Ungdommens kritikerpris er et samarbeid mellom Foreningen !les, Utdanningsforbundet, Utdanningsdirektoratet, Norsk kritikerlag og Den norske Forleggerforening. Den første prisen ble utdelt i 2006. Tre medlemmer fra norsk kritikerlag utgjør jurynominasjonen. Disse tre plukker ut åtte skjønnlitterære bøker utgitt året før. Årets jurynominasjon bestod av Sindre Hovdenakk, Leif Ekle og Ane Farsethås. Valget er altså ikke gjort av elevene selv.

I år var det 25 klasser som søkte om å være en av de 9 juryklassene som skal diskutere de nominerte bøkene. Årets juryklasser er: Aust Lofoten VGS, Hemne VGS, Horten VGS, Oslo Katedralskole, Perbråten VGS, Samisk VGS, Stavanger Katedralskole, Thor Heyerdahl VGS og Ås VGS. En uke før prisutdelingen samles to elever fra hver klasse for å diskutere seg fram til en vinner.

Årets nominerte for Ungdommens kritikerpris 2010:

Mikkel Bugge: Gå under jorda. Oktober
Helga Flatland: Bli hvis du kan, reis hvis du må. Aschehoug
Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned. Tiden
Jan Roar Leikvoll: Fiolinane. Samlaget
Thomas Lundbo: Synkere og svevere. Cappelen Damm.
Nina Lykke: Orgien og andre fortellinger. Oktober
Tove Nilsen: Nede i himmelen. Oktober
Karine Nyborg: Ikke rart det kommer kråker. Aschehoug

Setter man pris på alt?

Det er veldig gode kandidater, men blant de utvalgte bøkene savner jeg Anleggsprosa av Tina Åmodt, Affektlære av Agnar Lirhus, En norsk tragedie av Jonny Halberg og nedenom og volvo av Stian Johansen og Inge Haugane. Men juryen har jo lest disse også? I følge hjemmesiden til Ungdommens kritikerpris leser nominasjonsjuryen all norsk skjønnlitteratur som blir utgitt. Dette er et djervt utsagn.

Det er et fint initiativ at ungdom skal lese skjønnlitteratur. Hva med å utvide prisen og la dem få diskutere prosa innen barne- og ungdomsbøker, biografier, essay, reiseskildringer, tegneserier, brev og dokumentarer med mer? Hvorfor er det slik at skjønnlitteratur for voksne alltid blir foretrukket når det skal utdeles priser?

Det blir spennende å se hva disse juryklassene har valgt. Den som kommer til Litteraturhuset førstkommende torsdag får svaret. På hjemmesiden til Ungdommens kritikerpris kan du lese mer om prisen.

Kongs-Emnerne av Henrik Ibsen

På Bokelskere.no har kjell k satt seg fore å lese gjennom Ibsens samlede tekster i løpet av 2011. Dette prosjektet går under navnet Ibsens Samlede 2011. I uke 8 skal flere på bokelskere.no lese skuespillet Kongs-Emnerne - et historisk skuespill i fem akter (1864). Diskusjonen følger du på bokelskere.no

Kongs-Emnerne i ulike versjoner

Ved det digitale Nasjonalbiblioteket kan man lese flere nasjonale tekster i fulltekst på din pc. Tanken bak dette er at Nasjonalbiblioteket via Bokhylla.no skal vise fram et tverrsnitt av den norske litteraturen fra 1790 fram til i dag. Mer informasjon finner du i introduksjonen ved leder av Nasjonalbiblioteket, Vigdis Moe Skarstein.

Dette er et tilbud som jeg har hatt et stort utbytte av. Flere av de nasjonale klassikerne ligger tilrettelagt på deres nettside.

Slik går du fram for å lese Henrik Ibsens Kongs-Emnerne i fulltekst på din pc eller mobil: Gå inn på hovedsiden til Bokhylla.no. Skriv Kongs-Emnerne i søkefeltet. Her får du flere bøker som omhandler skuespillet, enten i form av analyse, biografi om Henrik Ibsen med mer. Versjonen som ligger ute i fulltekst av Kongs-Emnerne er hentet fra Gyldendals pocketversjon fra 1993.

I dag er den tilgjengelig som heftet utgave fra forlagene Bokvennen, Kagge, Gyldendal og Aschehoug.

Ibsen.net har du full tilgang til Henrik Ibsen samlede verk. Du kan laste ned Ibsen sine tekster i PDF-fil og lese dem på mobilen eller lesebrettet ditt.

Har du lyst til å høre en adapsjon fra NRK Radioteatret så finner du den hos Lydbokforlaget.no Hørespillet fra 1979 er ok, men min favoritt er versjonen som ble laget for NRK Radio i forbindelse med en oppsetning av stykket med urpremiere 12. mai 1950 ved Det norske teateret. På Det norske teateret var regien ved Hans Jacob Nilsen og gjendiktningen var det Henrik Rytter som stod for.

Jeg podcastet dette stykket og hadde den lenge liggende på min pc. Denne filen er nå forsvunnet og dermed all info om regi og rolleliste. Jeg håper og tror at denne versjonen vil finne veien til en nyutgivelse. Fremdeles kan jeg høre dramatikken fremført av blant annet Per Sunderland. Han spiller Håkon Håkonsson.

Skuespillet handler om maktkampen omkring kongetronen i Norge på 1200-tallet. Håkon IV Håkonsson var en uekte sønn av Håkon III Sverresson og hans elskerinne Inga fra Varteig. Da Håkon Sverresson døde brått og under mistenkelige omstendigheter, valgte birkebeinerne å la Håkon få retten til kongetronen. Han vokste opp hos kong Inge Bårdsson. Etter Inge Bårdsson død ble han kronet til konge. Inge Bårdssons ekte sønn, Skule Jarl, mente seg å ha rett til kongetronen. Det er her konflikten eskalerer og Ibsen lar biskop Nikolas Arnesson spille en sentral rolle i denne intrigen. Med andre ord er dette et skuespill som henspiller til en viktig hendelse i norsk historie.

God lesning og god høreopplevelse!



Bildet av Kongs-Emnerne er hentet fra Antikvariat.net ved Aspingtons Antikvariat i Stockholm.

fredag 25. februar 2011

Mikkel Øyen fra Skøyen

Kjært barn har mange navn: Mikkel Øyen aka Mr. Splittet Kjerne aka Dj Mikkel Øyen fra Skøyen. Jeg ble kjent med Mikkel da vi studerte litteraturvitenskap ved UiO. Nylig møtte jeg Mikkel over en hjemmelaget karbis og kaffe på Kaffe Larsen. Her diskuterte vi litteraturen, livet som ruller videre og kommende arrangementer.

Mikkel Øyen er hjernen bak Splittet Kjerne som arrangeres med jevne mellomrom hjemme hos ham selv. Det kommer mer om Splittet Kjerne senere på bloggen, men jeg anbefaler alle som har anledning om å delta på Splittet Kjerne 14, lørdag 26. februar.


Fred: Vi tar fem kjappe...

Mikkel: Først må jeg få si at min litteratur/musikk/filmopplevelse varierer noen voldsomt, og jeg har vanskelig for å velge meg en favvo. Men jeg har forsøkt. Og jeg er tiltrukket av ytterpunkter, noe som mitt utvalg kanskje viser.

Fred: Innen litteraturen, hva er dine største leseropplevelser?

Mikkel: Tomas Espedal: Mot Kunsten. Jeg leste denne boken ut på en dag. Tror jeg ble voldsomt fascinert av hvordan han med et enkelt og nøkternt språk kunne innbefatte et helt univers; det vil si seg selv, sin nære familie, sin slekt og ikke minst faktisk vise hvordan
litteraturen kunne være universell.

J.M.G Le Clezio: Noveller. ”Men gjenskinnet fra solen på havet skinner i ansiktet og i de mørke øynene til den lille jenta, med det lyset som ikke slokkes, og som er av sinne” (fra Orlamonde). Ren føkkings hardcore.

Harvey Pekar: American Splendor. Fortsatt en konge på tegneseriehimmelen.

Fred: Jeg vet at du er en racer på musikk. Du er nærmest fast inventar på små og monstrøse konserter i Oslo. Hva er dine største lytteopplevelser i hørlurar?

Mikkel: Strife: In this Defiance. Et SxE-band fra U.S.A. Jeg leter fortsatt etter den rå ærlige maskuline aggresjonen de viser gjennom låter som ”Will to Die” og ”Force of Change”

Morrissey: Viva Hate. Den første skiva etter The Smiths, full av emosjoner. Synes fortsatt at det er latterlig at han nesten ikke spiller noen låter fra de 9 studieskivene før We are the Quarry.

U96: Re-plugged. En fantastisk technoskive fra 90-tallet, andreskiva etter Das Boot, full av undervannslyder, dyp bass, ambient og dans dans dans.

Fred: Hva med film. Hva er dine største seeropplevelser og hvorfor?

Mikkel: Peter Greenaway: Kokken Tyven Hans Kone og Hennes Elsker. Jeg elsker å betrakte hedonisme på avtand. Det skremmer og pirrer, og her er den mest makabre hevnen jeg noensinne har sett.

Hal Hartley: Trust. En gripende film om relasjoner, i all sin merkverdige stilistiske
overtydelighet. Det er fortsatt den fineste filmusikken jeg vet om, og en veldig gripende sluttscene

Ingmar Bergman: Persona. Litt samme mekanismene som i Kokken Tyven Hans Kone og Hennes Elsker, bare at her føler jeg at det er maktforholdet og narsissismen mellom de to kvinnene som skremmer og pirrer.

Fred: Vi har jo flere ganger sittet ved samme bord under litteraturarrangementer. Hva er dine største opplevelser på slike litteraturkvelder?

Mikkel: Jeg synes de fleste litteraturarrangementer er ganske dølle, det er sjelden jeg får med meg alt (dårlige opplesere, for mye introduksjoner etc.). Det er vel derfor jeg ville lage Splittet Kjerne. Men svartmetallkvelden i regi av Litteratur på Blå var veldig bra, informativ og nyskapende. Jakhelln leste dikt fra sin Trisyn, og det gjorde han godt. Ellers så var hyllesten til JEV på Litteraturhuset også veldig bra. Litt av samme grunner som det andre arrangementet.

Fred: Helt til slutt. Har du et Splittet Kjerne-arrangement-favoritt?

Mikkel: En av mine favvo SK var da Pål Bjelke Andersen leste konseptposei rett etter en sjenert 19-åring fra Brumundal, Kolbjørn Opsahl. Han hadde med seg en venninne i russedress, som jeg syntes var alldeles fantastisk. PBA kjørte samtidig sin greie, og folk sat tålmodig og lyttet til han ble ferdig. I tillegg var det en akustisk konsert med Siv Sperati Science and Spheres. De spilte fine rolige sanger med piano, fiolin, trekkspill og cello. Likevel fikk vi klage fra naboene. Det var akkurat slik jeg vil at SK skal være, et møte mellom generasjoner, sjangre, lynne og stil.


Vil du vite mer om Mikkel Øyen?

Bildet av Mikkel Øyen er hentet fra hans Facebookprofil.

onsdag 23. februar 2011

Havet


Intet er saa rummeligt som Havet, intet saa taalmodigt. Paa sin brede Ryg bærer det lig en godslig Elefant de smaa Puslinger, der bebo Jorden; og i sit store kjølige Dyb eier det Plads for al Verdens jammer. Det er ikke sandt, at Havet er troløst; thi det har aldrig lovet noeget: uden Krav, uden Forppligtelse, frit, rent og uforfalsket banker det store Hjerte - det sidste sunde i den syge Verden.




Sitatet er hentet fra Alexander Lange Kielllands Garman & Worse (1880). Bokhylla.no

tirsdag 22. februar 2011

Det norske skieventyret av Kristian Finborud

Oslo Ski-VM 2011 er for mange årets store skieventyr. For andre holder det med å lese Kristian Finborud sin bok Det norske skieventyret. Det er en underfundig bok som har sitt marked innenfor skimiljøet? I forbindelse med Oslo Ski-VM 2011 har forlaget laget en engelsk versjon.

På hjemmesiden til Skald forlag kan du bla i boka og få noen smakebiter på innholdet.

Omslagsbildet av Det norske skieventyret er hentet fra Skald Forlag.

søndag 20. februar 2011

Korea - noveller om kjærleik av Lars Mæhle

Lars Mæhle
Korea - noveller om kjærleik
Det norske Samlaget
2011

Lars Mæhle debuterte i 2002 med ungdomsromanen Keeper'n til Tunisa. Den ble filmatisert under tittelen Keeper'n til Liverpool. Filmen har høstet gode kritikker og har blitt prisbelønt. Han har mottatt flere priser for sine bøker. Blant annet er han beæret med U-prisen og Fabelprisen for fantasyromanen Landet under isen. Mer om Lars Mæhle finner du på hans forfatterside hos Det norske Samlaget.

Lars Mæhle er fra Sunndalsøra. Han har tatt med seg kjærligheten til sin hjembygd i sin nyeste bok Korea - noveller om kjærleik.

Omslaget er rødt som kjærligheten. Rødt som blodet. Rødt som begjær. Den røde lyspæra ligner et rødt hjerte. Den symboliserer også noe faretruende og spennende. Tittelnovellen "Korea" handler om den ikke-navngitte hovedpersonen som er forelsket. Novellen "Pandemi" har en bibelsk undertone med syv dager og to brødre. "Kjærasten" viser at ting er ikke som det ser ut til å være. "Steinen" skiller og foreviger et par. "Hunden" gjør at to nære mennesker kommer nærmere hverandre igjen. "Gjestane" handler om å ha besøk av noen man ikke kjenner. "Vinden" forteller oss en historie om en litt annerledes kveld i bygda.

Naturkreftene spiller en stor rolle i de ulike fortellingene. Tåke, steinras, flom og i den siste fortellingen er det vinden som er den allvitende fortelleren. Den samler opp novelletrådene til en historisk storm.

Forlaget har valgt å kalle de syv fortellingene for noveller. Om dette er et rett valg kan man diskutere. Boken er en samling av korte og lange fortellinger. Etter å ha lest boken fra perm til perm får man et inntrykk av å lest en roman. Jeg valgte først å lese boken fra perm til perm. Hvor jeg lot siste fortelling ligge på vent i en ukes tid. Slik sett fikk fortellingene modnet seg. De satt fremdeles i meg da jeg begynte på den siste fortellingen. Etter å ha lest den siste fortellingen, leste jeg de andre om igjen i hulter og bulter.

Lars Mæhle har valgt et snedig fortellergrep som styrker boken. Det er et bra driv i fortellingene. Historiene griper i hverandre og ingen i boken unngår å bli berørt på godt og vondt. Fortellerstilen er nærmest filmatisk. Historiene følger ikke hverandre kronologisk, men de er fortalt i rett rekkefølge.

Lars Mæhle er en talentfull forfatter som har skrevet en velkomponert novellesamling eller kortroman for yngre lesere. Målgruppen er ungdom eller voksne som liker spenning og lettlest litteratur. Jeg ser fram til å se hans forfatterskap heve seg i forhold til voksen skjønnlitteratur. I mellomtiden skal jeg se nærmere på Landet under isen. Et spørsmål til forlaget: når kommer den som lydbok eller hørespill? Eller som film?


Omslagsbildet er hentet fra Det norske Samlaget.

Litteraturhuset mandag 21. februar, kl. 19 - Hva er det med fortiden?


Hva er forholdet mellom romanskriving og historieskrivning?

Hvor: Litteraturhuset, i Amalie Skram
Når: Mandag 21. februar kl. 1900 - 2100.
Hva: Diskusjon om forholdet mellom roman- og historieskriving
Hvem: Alle som har tid og lyst.
Hva koster det: Gratis

De som deltar:

Cecilia Trenter - Universitetslektor ved Linnéuniversitetet. Hun disputerte i 1999 på avhandlingen Granskningens retorik och historisk vetenskap: kognitiv identitet i recensioner i dansk historisk tidsskrift, norsk historisk tidsskrift och svensk historisk tidskrift 1965-1990.

Atle Næss - Forfatter som har skrevet følgende historiske romaner:
Kraften som beveger (1990), Østre linje (1994), Den tvilende Thomas (1997), Innersvinger, Roten av minus en (2006), Din nestes eiendom (2009). Som faglitterær forfatter har han blant annet skrevet Da jorden sto stille. Galileo Galilei og hans tid (2001).

Anne Birgitte Rønning - Førsteamanuensis ved Institutt for Litteratur og områdestudier ved Universitetet i Oslo. Hun disputerte i 1995 på avhandlingen Historiens diskurser. Historiske romaner mellom fiksjon og historieskriving.

Erling Sandmo
- Professor i historie ved Universitetet i Oslo. Også kjent som musikkritiker ved programposten "På sporet nytt på cd" ved NRK P2.

Tema for dette arrangementet i serien "Hva er det med fortiden?" er den historiske romanen. Hva er forholdet mellom romanskriving og historieskrivning? Hvilke ulike former for sannhet og innsikt kan de to sjangrene by på?

Innledninger ved historikeren Cecilia Trenter og forfatteren Atle Næss, som diskuterer med litteraturforsker Anne Birgitte Rønning og historiker Erling Sandmo. Mer info om arrangementet finner du på hjemmesiden til HF-fakultetet ved UiO.


Les også den inspirerende artikkelen om det å skrive historisk roman av forfatteren Aino Basso i Klassekampens bokmagasin uke 7.


Omslagsbildet av Den tvilende Thomas er hentet fra Gyldendal.

onsdag 16. februar 2011

Splittet Kjerne 14, lørdag 26. februar.

Mikkel Øyen inviterer til Splittet Kjerne 14. Invitasjonen byr på evig elskov og poesi.

Når: Lørdag 26. februar 15:00 - 18:00
Hvor: Hovseterveien 68 A
Hva: Opplesning, mingling og film
Hvorfor: God film og litteratur skal nytes med gode venner.
Hvem: Alle som har tid og lyst.

Denne gangen presenteres tekster av:

Are Frode Sørholt

Rannveig Windingstad

Mikkel Øyen


Monja Wiik

Tyra Teodara Tronstad

Øystein Stryken

Det vil også bli vist film fra Jetzet ved Sverre Strandberg og Vidar Vaggen Olsen

Det blir lett servering, men drikke må tas med selv.

Veibeskrivelse: Seansen foregår i leiligheten til Mikkel Øyen i Hovseterveien 68 A. Ta bane 2 mot Østerås, gå av på Hovseter. Gå ned Gamle Hovseter Vei til du kommer til torget. I samme bygg som RIMI-butikken. Det står Øyen på ringeklokken.

Reiselitteratur til minipris

Hvorfor reise land og strand når man kan reise litterært på førsteklassesbillett i lenestolen? Jeg har gjort et utvalg av reiselitteratur som man kan få for en billig penge.

I perioden 17. februar - 5. mars gjennomføres Mammutsalget.
Jeg har bladd i katalogen og funnet følgende reiseskildringer:

All verdens ulykker av Jonny Halberg, Vals med Bashir av Ari Folman og David Polonsky, Øyne i Gaza av Mads Gilbert og Erik Fosse (bokformat), Leopardens dans av Lieve Joris, Reisebrev I og II av Niels Chr. Geelmuyden, En reise i Norge i 1857 av Bayard Taylor, Tre i Norge - ved to av dem og Tre i Norge - tyve år etter av J. A. Lee og sist men ikke minst Ra og Aku-Aku av Thor Heyerdahl.

I forbindelse med 50-års jubileet har Bokklubben et stort salg på sine bøker. Her finner du et godt utvalg av reiselitteratur. Blant klassikerne finner du Den afrikanske farm av Karen Blixen. I tillegg har de et eget salg på lydbøker. Her finner du blant annet Øyne i Gaza og De krenkede. Begge kan anbefales. For barn kan jeg anbefale Sydover - kappløpet mot Sydpolen av Bjørn Ousland. Ellers har de Reisen til istiden.

Haugen bok har flere godbiter på sitt nettlager. Her er to smakebiter:

I eventyret
- norske reiseskildringer fra Astrup til Aasheim av Jørgen Alnæs er en ålreit innføring av norske reiseskildringer.

Norge i dag - en fullstendig subjektiv reiseskildring fra en syklende reporter på svært lavt blodsukker fra Nordkapp til Lindesnes av Gunhild Dahlberg. Treffende med en lang og beskrivende tittel.

Litteratur kan tydeligvis selges overalt: Det lykkelig Arabia av Thorkild Hansen er å finne hos Lampespectrum i Thorvald Meyersgt 54.

God tur og god lesning!


Omslagsbildet av I eventyret er hentet fra Cappelen Damm.

tirsdag 15. februar 2011

Thorkild Hansens forfatterskap


Thorkild Hansen ble født i København, den 1. september i 1927. Han døde i sin seilbåt i Stillehavet, den 9. april i 1989.

Forfatterskapet til Thorkild Hansen spenner seg over flere sjangere. Han har skrevet reisedagbøker, og han forfattet artikler hvor han blant annet opererte som litteraturkritiker. Han debuterte i 1947 med biografien Minder svøbt i vejr. En studie i Jacob Paludans Digtning, om den danske forfatteren Jacob Paludan (1896-1975).

I mange år var han kulturkorrespondent for den danske avisen Ekstrabladet i Paris. Han deltok i flere ekspedisjoner i Afrika og Midt-Østen. Vel hjemme fra sine turer skrev han reiseskildringer. Den første reiseboken Pausesignaler (1959) skrev han på bakgrunn av sine reiser som freelancejournalist i løpet av 1950-tallet. I 1960 ble han invitert til å delta i en dansk arkeologisk ekspedisjon til Kuwait. Samme år kom reiseberetningen Syv Seglsten (1960) basert på erfaring fra denne ekspedisjonen. Året etter var han deltaker i en fellesskandinavisk arkeologisk ekspedisjon til Nubien, på vegne av UNESCO i 1961. Dette la grunnlaget for reiseskildringen En Kvinde ved en Flod (1961).

Sammen med sin gode venn og forfatterkollega Peter Seeberg, reiste han i fotsporet til den dansk-norske sjøkapteinen Jens Munk til Hudson Bay. Dette resulterte i erindringsboken Jens Munks minde- ekspedition (1965).

I tillegg til å skrive reisedagbøker, var Thorkild Hansen en flittig dagbokforfatter. I 1974 inngikk han en kontrakt med forlaget Gyldendal. Denne kontrakten gikk ut på at forlaget fikk rettigheter til å utgi de dagbøkene han hadde skrevet. De fikk også retten til å utgi dagbøkene han skrev resten av sitt liv. Alt i alt er det gitt ut fire bøker på bakgrunn av hans dagbøker: De søde piger. Dagbog 1943-47 (1974), Et atelier i Paris I-II. Dagbog 1947-52 (1990) og Mellem Brøndkjær og Nørholm. Dagbog fra Hamsun-årene 1975-1978 (1996). Skillet mellom privatliv og det offentlige liv ble slettet som et resultat av denne gullkantede kontrakten.

Thorkild Hansen var en godt likt forfatter og høstet stor beundring blant sine lesere for sin fortellerstil. Han var en nyskapende forfatter som hele tiden fant nye veier i det han skrev. Mest kjent er Thorkild Hansen for sine store romaner som faller innenfor det biografiske feltet. I 1965 skrev han den biografiske sjøromanen Jens Munk. Etter å ha avsluttet boken om den glemte sjøhelten Jens Munk, startet han på prosjektet om den glemte historien om den dansk-norske slavehandelen i bøkene: Slavernes kyst (1967), Slavernes skibe (1968) og Slavernes øer (1970).

Han mottok Nordisk Råds litteraturpris i 1970 for denne trilogien. Et eksempel på hans krumspring innen skrivemåter finner vi i Slavernes kyst. Her dukker han plutselig selv opp som intervjuer og setter seg selv i dialog med slavehandleren Ludewig Ferdinand Rømer (1725-1776). Thorkild Hansen blander sin moderne danske skrivemåte med sitater fra Rømers beretning fra sin tid som slavehandler i Guinea (i dag Ghana).

Den siste biografiske romanen Thorkild Hansen skrev var Processen mod Hamsun (1978). Her skrev han om dommen som Knut Hamsun fikk etter annen verdenskrig. Denne boken vakte oppsikt da den kom, og for norske lesere er det denne boken han huskes best for.

I 1982 gikk han enda et steg lenger innen biografi-sjangeren. Med sin erindringsbok Søforhør – Nærbillede af Thorkild Hansen, skrev han et intervju med seg selv. Boken er rikt utstyrt med fotografier. Søforhør blir derfor et møte med forfatteren i dobbel forstand. I denne boken introduserer han blant annet sitt første møte med begrepet «det lykkelige Arabien»:

Den første gang, jeg hørte navnet «det lykkelige Arabien» var en strålende sommerdag på terrassen i «Pilar», hvor jeg sad og arbejdede med Syv seglsten, altså mai- juni 1960, og fig besøgaf min førnevnte gamle klassekammerat og ornitolog-ven Torben Andersen. Som zoolog kendte han til Peter Forsskåls rejse til Arabien og det lille uddrag af Niebuhrs dagbøger, der var udgivet af C. F. Wandel, og eftersom jeg sad og arbejdede på en bog fra de samme egne, var det naturligt for ham at nevne dette. Jeg ser ham endnu for mig stå i terrassedøren og sige: «Kender du ikke rejsen til det lykkelig Arabien?» (Hansen 1982: 120)


«Pilar» var Thorkild Hansens sommerhus ved Stavnsholt i Danmark. Det var her han skrev Det lykkelige Arabien. Boken avsluttes med dateringen «Pilar, 1962». Etter å ha lånt Wandels forkortede versjon av Carsten Niebuhrs reisebeskrivelse, fikk han tak i originalutgaven på et antikvariat. I Søforhør skildrer han møtet med Carsten Niebuhrs reiseskildring på denne måten:

[...] men så fandt jeg mellem de mange kobberstik i bogen Niebuhrs kort over Den persiske Havbugt og så, at han ikke alene havde aftegnet øen Failaka på dens nøjagtige beliggenhed ud for Kuwait men også anført øens rigtige arabiske navn, som jeg vidste var Feloudsja, idet navnet Failaka er opstået som en engelsk transkription.[...] Jeg så snart, at det i Niebuhrs fremstilling var langt mere kød på historien end i Wandels uddrag og tænkte, at det kunne da alltid blive til en kronik.[...] Det er baggrunden for, at der i august 1961 findes en kronik i Information, der hedder Det lykkelige Arabien. (Hansen 1982: 122)

Denne kronikken ga mersmak, og året etter ble boken med samme navn gitt ut. Og det er denne boken, Det lykkelige Arabien, jeg skal presentere ved neste korsvei.

Bildet av Thorkild Hansen er hentet fra Den store Danske.

mandag 14. februar 2011

På nattbordet


Gabriel Schwartzh, uansvarlig redaktør i Den lille rødstrupe - et litterært organ for Norwegian Robins ringer meg uansvarlig tidlig en mandag formiddag:



GS: Herr Huvenes, vekket jeg Dem?

FULH: Nei, jeg bare sov litt.

GS: Hva gjør en arbeidsledig litteraturviter ut av dagen? Hva har du av litteratur på nattbordet ditt?

FULH: Jo, takk som spør. Slik går no dagan:


Skjønnlitteratur: Korea - noveller om kjærleik av Lars Mæhle

Jaguar i byen, Haiku av Inge Haugane

Tegneserie: Fagprat av Flu Hartberg

Reiseskildring: Afghanistan av Larisa Reisner. Oversatt av Lise Bjørset.

Ungdomsbok: Parken av Anan Singh og Natalie Normann

Lydbok: Dypet av Tom Kristensen. Lest av Ivar Nergaard.

Tidsskrifter:

Smug
Karavan
Fett
VS.



GS: Larisa Reisner? Fortell litt mer om henne. Hun var for meg et ukjent blad i litteraturhistorien.

FULH: Det skulle jeg gjerne ha gjort. Men jeg ble noe svett i øret. Jeg tror vi setter strek her og tar en haneblund. Men jeg kan si så mye at det snart kommer en bloggpost om denne boka.



Logoen er hentet fra Cheltenham.no og er designet av Kirsti i forbindelse med supporterklubbens 10-års jubileum.

onsdag 9. februar 2011

Gjestepoesiblogger Stian Johansen: Dikt om mammutsalget

[mammutsalget - en butikksjefs poetiske selvmedisinering]


mammuten er et boksalg som overlevde siste istid
med et nødskrik
et skrik som 7634 år etter de øvrige slektningene skriker
hver vinter, til isen gir etter og våren detter
ja, så har det blitt mammutsalg, så har det blitt mammutsalg
i år, og mammutsalget er en klisje, men hva gjør vel det
kommer du for sent, er det bare den hersens lakrisen igjen
sier anne b ragde, salget er ikke over, det er bøker igjen
under bordet ligger en bokhandler, bokhandleren
er full, men pen
eg er veldig for mammut, sier frode grytten, bli selt til
lesarar som kanskje ikkje hadde tenkt til å kjøpe
komme seg heim til folk
kanskje hamne i ei bokhylle
finne seg eit nattbord
til og med ei framand seng
mammut, sier butikksjef stian johansen
er en våkenatt
mammut er tre urolige uker før
tre urolige uker etter
9418 bøker som skal prises
løftes, pakkes opp/ned, stables
bestilles noen hustrige, hurtige novemberdager
med resept på blå strek
og et helt år som trenger førstehjelp
bokhandlere opp gjennom historia
har fått varige mén av mammut
ødelagt hode, skulder, kne og tå, kne og tå
ørten uker sykemelding og når de kommer tilbake
til sin kjære bokhandel
står det jammen noen mammutrester igjen
om ikke et torg, et bord, så i alle fall en kurv
en såkalt nedsatt kurv, ofte en halv etasje
da er det godt at det langt mer ukjente mai-salget
sommersalget og fellesferien står på stupebrettet
men når bokhandleren åpner morradøra
den første mammutmorran
og ser folk sive inn
med liste i den ene hånda og niste i den andre
og et nødrim i lommeboka
og ser at alt virker
du er fornøyd
mammuten ruller avgårde som en poet over alle hauger
nei, poesi, er det ikke plass til



Stian Johansen

Butikksjef Ullevål Libris
Forfatter av boka nedenom og volvo (sammen med Inge Haugane). Dikt fra, om og til Oslo. Kontur forlag 2010
Forlagssjef for Det stille forlaget sammen med bokhandler og forfatter Ola Jostein Jørgensen.


Mammutsalg-diktet er ikke publisert tidligere.

torsdag 3. februar 2011

Gjesteblogger Leif Høghaug inviterer til litteraturarrangement

Kaj Skagen
Retten som ingen kunne målbinde. En forsvarstale for Arne Treholt
Bokvennen Forlag


Tid: torsdag 10. februar kl 19:00
Sted: Café Opera, Engen 18, Bergen





Program:

"Treholt-saken gjelder ikke lenger Treholt. Den gjelder oss."

Kaj Skagen i samtale med litteraturprofessor Arild Linneberg
Ordstyrer: Leif Høghaug, redaktør Bokvennen Forlag.


I juni 1985 ble Arne Treholt dømt til 20 års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen. Senere samme år utgav Kaj Skagen essayet Retten som ingen kunne målbinde. En forsvarstale for Arne Treholt.

Skagens forsvarstale er like aktuell i dag som i 1985 – om ikke mer aktuell. Hvordan kunne retten være sikker i sin sak? Hva slags menneskesyn kan man lese ut av dommen? Hvordan bidro massemediene til å skape et bilde av spionen Arne Treholt? Dette er bare noen av de spørsmålene Skagen stilte i 1985 – og som han nå stiller igjen.

Til denne gjenutgivelsen av Retten som ingen kunne målbinde har Skagen skrevet et nytt og omfattende forord: "Treholt-saken i politisk og psykologisk lys".

Sagt om boken:

"Noen bøker er det en svir å lese, også når de er sviende. Ei slik bok er Kaj Skagens Retten som ingen kunne målbinde. En forsvarstale for Arne Treholt. Vittig! Sylskarp! [...] Etterforskning, sikkerhetstjeneste, politi, påtalemakt, aktorat, dommen, samt politikernes og medienes ynkelige rolle, det hele blir tatt helt ned av Skagen." – Arild Linneberg, Klassekampen 21. januar 2011

"Var Treholt den kalkulerende storspionen han hevdes å være, var han ifølge Skagen en riktig dårlig en – som avtalte møter på åpen gate og arkiverte hemmelighetene han ville forråde på et så hemmelig sted som hjemme hos seg selv. Det økonomiske motivet mener Skagen også å kunne plukke i fillebiter." – Ane Farsethås, Dagens Næringsliv 28. januar 2011

"Slik undertegnede vurderer Lagmannsrettens verk efter tre gangers gjennomlesning, danner den en bakgrunn som ikke umiddelbart virker fullt ut tilstrekkelig for å dømme en mann til 20 år bak murene. Den er ført i pennen på en så nølende måte og med så mange uklarheter at den opprinnelige godtro til vårt rettsvesens ufeilbarlighet slår enkelte sprekker. Dette vaklende byggverk har ikke Skagen problemer med å rokke med sin forsvarstale." – Jonas Gahr Støre, Morgenbladet 8. oktober 1985.

Omslagsbildet er hentet fra Bokvennen forlag.