søndag 29. juni 2014

Solide saker


Jeg skriver månedlig for Gatemagasinet Klar i Kristiansand. Her har du artikkelen som stod på trykk i mai 2014:
 
Bladets tema er solidaritet. Ordet solidaritet er politisk. Ordet er internasjonalt. Ordet er historisk. Litteraturen er spekket med solidariske tanker og usolidariske handlinger. Jeg har gått til ordets opprinnelse. Kjære leser, vær solidarisk med en som har rotet seg inn i rekken av ord og deres betydning.

Jeg slo opp i Norsk etymologisk ordbok (2013) av Yann de Caprona. Der står «solidaritet» under termen: Solid: sterk, massiv, rikelig, kraftig; holdbar; pålelitelig: grundig. Av latin solidus «fast, tett, massiv», som også har gitt låneordene soliditet, solidarisk og solidaritet, og navnet på den romerske mynten solidus, og derav den franske mynten sou. (s.161). I følge Store norske leksikon på nett, snl.no, har de franske sølvmyntene sou og italianske soldo vært forbilder den germanske skilling. Vi kjenner de igjen i den tyske Schilling og den britiske Shilling. Dette legger grunnen for en artikkel om formidling av historie og historieskriving på ulike måter. Snu ikke på skillingen. Invester i ord.

Yann de Caprona
Norsk etymologisk ordbok
Kagge forlag, 2013

Yann de Caprona snakker flere språk flytende, blant annet latin, nygresk og norsk. Caprona er det du kan kalle over middels interessert i språk. I Norsk etymologisk ordbok har han ordnet ord og deres opprinnelse tematisk. Forfatteren tar for seg 57 temaer og beskriver alt fra fuglenavn, til farger, mat, musikk, idrett, religion, økonomi, matematikk og psykologi. Du finner 12 000 ord i denne mursteinen på nærmere 2000 sider. Boken er et must for deg som digger språk og lurer på ordets opprinnelse og betydning. Han viser oss veien fra indoeuropeisk til det germanske til det norrøne til det norske. En litt annerledes historielesning.

Tore Janson
Germanerne – Mytene, historien og språket
Pax forlag, 2014

Den svenske filologen Tore Janson har hatt stor suksess med sine populærvitenskapelige bøker. På norsk foreligger blant annet Latin. Kulturen, historien, språket (2004) og Språk og historie – en oppdagelsesreise (2009) I Germanerne presenterer han en rikelig framstilling av to tusen år i et populærvitenskapelig perspektiv. Han gir oss opprinnelsen til Germanerne. Germanerne har ikke bare positive assosiasjoner. Han dveler omkring hva Annen verdenskrig har gjort med begrepet germanerne. Han ser på språklige likheter og ulikheter mellom norsk, tysk, engelsk, fransk og latin.

Han forsøker blant annet å forklare hvorfor ukedagene heter det de gjør i de ulike germanske landene. Han gir ingen god forklaring på hvorfor Saturday heter Lørdag. Lørdag er i følge Norsk etymologisk ordbok et særnordisk navn. Jeg tok et solid dykk i Norrøn ordbok og fant ordet Laug. Det betyr bad eller en varm badeplass hvor man kan vaske seg. Laugardagr er altså den store badedagen. Caprona bekrefter dette. Laug og varme kilder tar oss med til neste bok i bunken.

Thorvald Steen
Den lille hesten
Oktober forlag

Den lille hesten (2002) handler om Snorre Sturlasson sine siste fem dager. Snorre Sturlasson var islandsk høvding, historiker og skald. Han står bak Den yngre Edda og Heimskringla. Han som selv hadde diktet omkring kongers banehogg, ble selv drept, høsten 1241. Den store sagaskriveren endte sine dager på gården sin Reykholt på Island. Thorvald Steen skildrer en beretning om maktspill og kjærlighet. Han balanserer fint mellom historiske fakta og fargerik fiksjon.

Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli
Innvandringen til Norge 900-2010
Pax forlag

I følge Snorre Sturlasson skal den norsk kongeætten ha stammet direkte fra Odin. Faghistorikere velger å se på denne framstillingen som en legitimering av kongens makt. Disse påstandene innleder Innvandringen til Norge 900-2010 (2014). Sosiologen Grete Brochmann og historikeren Knut Kjeldstadli har skrevet boken. Boken syntetiserer og viderefører fremstillingen i det Brageprisbelønte trebindsverket Norsk innvandringshistorie (2003).

"Å vandre er å forandre" skriver forfatterne. Forandring fryder og det er en fryd å lese slik historieformidling. Første kapittel tar for seg innvandring i middelalderen. Videre tar de for seg migrasjon til Norge i perioden fra 1500 til 1814. Fra og med da skal nasjonen bygges og ombygges gjennom to hundre år. Dette formidles med kløkt og ettbindsverket på nærmere 500 sider har blitt en lærerik bok. Den handler om å forstå nasjonen Norge og om de som har vært med å forme den slik den har blitt. På godt og vondt. Innledningsvis skriver de så treffende om dette: «Selv om det er nåtiden, eller snarere samtidshistorien, det handler om her, gir de lengre historiske linjer viktige perspektiver for forståelse av det som skjer nå». La oss se nærmere på to historiske skildringer fra norsk middelalderhistorie.

Tor Skeie
Alv Erlingsson – fortellingen om en adelsmanns undergang
Sparctacus forlag

Tore Skeie treffer blink i sine bøker om norsk middelalderhistorie. Boken Alv Erlingsson (2009) handler om adelsmannen som blir for grisk og straffes hardt for det. Han handler midt oppi et internasjonalt maktspill. Han som en gang var en av Norges mektigste menn, ender opp fredløs og
henrettes offentlig i en liten svensk havneby, sommeren 1290. Tore Skeie har gravd fram en historisk skikkelse som man har hørt lite om. Alv Erlingsson finner du også som lydbok. Den er ypperlig innlest av Hauk Heyerdahl.

Tore Skeie
Jomfruen fra Norge
Sparctacus forlag

Jomfruen fra Norge (2012) tar utgangspunkt i kongsdatteren som blir giftet bort og blir det svake bindeleddet mellom makthaverne i Norge og Sverige på begynnelsen av 1300-tallet. Den handler også om kong Håkon 5. som ved et tidspunkt var Nordens mektigste mann. Den handler om blodig strid innad i den svenske og danske kongerekka. En spennende måte å formidle historie på. Bøkene vil fenge for de som er glad i en god historie.

Peter Englund
Ufredsår
Cappelen Damm

Liker du det Tore Skeie skriver så anbefaler jeg å ta en titt på forfatterskapet til den svenske forfatteren og historikeren Peter Englund. Han har skrevet mye om Sveriges miltitære stormaktstid i perioden 1620 – 1720. En av bøkene som omhandler den tidsperioden er Ufredsår (2010). Den handler om Erik Dahlbergh. Han var greve, kunstner, kriger, artiktekt og embedsmann. Her skildres hans milititære erfaringer fra Europa på 1600-tallet. Boken innleder hans trilogi om tredveårskrigen. Den er oversatt fra svensk av Alexander Leborg. Peter Englund er Svenska Akademiens faste sekræter. Siden 2009 har han kunngjort hvem som skal motta Nobels litteraturpris.

Edvard Hoem
Kom fram, fyrste
Oktober forlag

Fra en greve til en annen. Kom fram, fyrste (2004) er romanen om erkebiskopen Olav Engebrektson. Vi blir med på hvordan han bygger opp sin makt som geistlig. Samtidig skildres hans fall som Norges siste erkebiskop. Ved reformasjonen i 1536 er hans fall endelig. Han blir stemplet svikefull mot landet. Med sin flukt ut av landet i 1537, blir kildene om han mer difus. Edvard Hoem dikter fritt et mulig endelikt for den maktglade erkebiskopen. Geistlige, bønder og det dagligdagse i norsk historie finner du flere eksempler av i neste roman.

Dag Solstad
Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896
Oktober forlag

Innledningsvis oppfordrer Dag Solstad oss til å lese boken langsomt. Jeg oppfordrer deg til å ta ham på ordet. Boken fortjener å bli lest langsomt og grundig. Ta gjerne en pause fra boken. Les en ny bolk. Boken er nemlig uten kapitler og avsnitt. Boken er et historisk dokument. Han tar for seg sin slekt fra Telemark. En av hans forfedre gjør en reise til Oslo i 1591. Dette er utgangspunktet for en roman som strekker seg fram til slutten av 1800-tallet. Boken passer for deg som liker norsk historie. Den passer for deg som ønsker å lese en god roman. Dag Solstad er vår fremste levende norske romanforfatter. Punktum.

Omslagsbildet av Kom fram, fyrste er hentet fra Oktober forlag.
Omslagsbildet av Jomfruen fra Norge er hentet fra Spartacus forlag.
Omslagsbildet av Germanerne er hentet fra Pax forlag.